Om filosofisk praksis

Filosofisk praksis (på engelsk også kalt «philosophical counselling») er en retning innenfor praktisk filosofi hvor filosofisk utdannede akademikere, vanligvis med en master eller doktorgrad i filosofi, anvender den filosofiske tenkemåten på utfordringer i det daglige liv til privatpersoner og organisasjoner.

Den første foreningen for filosofisk praksis ble opprettet i Tyskland av Gerd B. Achenbach i 1982.  Siden den gang har filosofisk praksis spredt seg til mange land verden over. Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP) ble stiftet i 1998. 

Siden 1990 har det annet hvert år blitt arrangert verdenskonferanser i filosofisk praksis.  The Sixth International Conference on Philosophy in Practice: «Philosophy in Society» ble arrangert i Oslo sommeren 2001 med Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP) som vertskap.

Foto: Vigdis Ekeberg

Virksomhet

Å hyre inn, eller samtale med, en filosofisk praktiker krever ingen forkunnskaper, kun et ønske om å forstå mer av livet generelt eller visse problemstillinger spesielt. Vi er alle utstyrt med evnen til å reflektere filosofisk over eget liv og egen virksomhet

Den filosofiske praktikeren er trent i dialog, i å stille spørsmål og å lede samtalen i en filosoferende retning. Likeverd i samtalen, å møte den eller de vi samtaler med på like fot, er en sentral verdi for filosofisk praktikere.  I den filosofiske dialogen legger vi til rette for undring og refleksjon gjennom både stemning og tilnærming.

Filosofisk praktikere tilbyr individuelle samtaler så vel som gruppedialoger, slik som filosofisk kafé og Sokratisk dialog.

Sokratisk dialog er en systematisk styrt gruppedialog som har røtter tilbake til 1920-tallet da Leonard Nelson utviklet metoden.  Nelsons hovedanliggende var at det ikke handler om å snakke om filosofi, men å gjøre det, og han sa videre at den sokratiske dialoggruppe må erfares for å kunne få en god forståelse av metoden. (F.T. Hansen Den sokratiske dialoggruppe, 2000).  Metoden har blitt videreutviklet av blant annet av Jos Kessel og Dries Bole.  I Norge praktiseres Sokratisk dialog i tradisjonen fra sistnevnte.  Fasilitatorens oppgave er å lede og veilede prosessen slik at man unngår psykologiseringer og avsporinger.  Fasilitatoren deltar ikke i selve undersøkelsen.

Faglig bakgrunn for praksisen

Filosofisk praksis er i stor grad inspirert av den greske filosofen Sokrates som vandret rundt i gatene i Athen for over 2400 år tilbake og snakket med mennesker han møtte om filosofiske spørsmål. Han var særlig opptatt av hva det ville si å være menneske i verden. Sokrates’ livsfilosofi var at «han visste at han intet visste». Utgangspunktet hans var at alle mennesker har svaret i seg, men at de kanskje trenger en fødselshjelper for tankene.  Det vil si en som kan stille spørsmål, undre seg og stimulere til refleksjon over egne oppfatninger. Han gikk inn for å være en kunnskapsforløser for andre.  Dette gjør at vi kan kalle filosofisk praksis-samtalene for en form for «sokratisk coaching».

En annen viktig inspirasjonskilde for filosofisk praksis er eksistensialismen som er opptatt av spørsmål rundt frihet, ansvar, mening, ensomhet, angst, kjærlighet, glede og menneskets eksistens som helhet. Andre filosofiske retninger som stimulerer den filosofiske dialogen er hermeneutikken, som er opptatt av prosessen rundt det å fortolke, skape mening og forstå et budskap, samt nærhetsetikk og dialogfilosofi som fokuserer på hva som står på spill i menneskelige relasjoner.

Copyright 2020 Vigdis Ekeberg